Sparkesykkel

Sparkesykkel har vært så mye diskutert at nå var det på tide å prøve. Alltid viktig å vite hva man snakker om. Jeg tok meg en tur for å teste.

Tidlig morgen – Våland og skal til Sandal. Laster ned appen og finner nærmeste. Den står ca ved Tjodolvs og Johan Thorsens sier appen. Ikke faen om jeg finner den på gata. Kikker litt inn i hagene… der… inne i hagen på en plen bak en hekk… jeg skjønner tegningen når jeg gir faen og går inn og skanner sykkelen, låser den opp og løfter den ut av hagen – samtidig som gardinene åpnes – de tenkte sikkert at de hadde en lett jobb med å lokalisere en sparkesykkel idag tidlig – like der de slapp den i går … føkk det … her skal gamlinger på sparkesykkeltur og jo eldre man blir jo lettere er det å gå over lik før det tilslutt blir en nødvendighet… litt ustø ned Thorsens men finner fort ut av alt … det går unna… opp forbi Kannik skole må jeg hjelpe til med et par spark men ellers fungerer det helt perfekt og vi suser avgårde kåre.

Når jeg kommer utover Eiganesveien synes jeg folk skuler litt stygt. Tror ikke sparkesyklister har høyeste stjerne i sentrumsnære områder hvor disse doningene stadig ligger henslengt tilfeldig rundt omkring.

Blikket til dama i opelen som kom ut fra Dues vei var så iskaldt at det rimet på innsiden av frontruten og selv småspurvene i parken på andre siden av veien stivnet av kulden hun utstrålte. Jeg er sikker på at hun hadde licence to kill og hater oss sparkesyklister like mye som gjennomkjøring forbudt på eiganesveien. Men livet er for kort og jeg sparker videre og får varmen igjen ved essoen.

Jeg får ikke lov å parkere sykkelen hjemme fordi det er utenfor sonen men siddisstova fungerer fint. Jeg lurer på om jeg skal sette den fra meg for maks irritasjon men bestemmer meg for å plassere den fint ved inngangen så det blir kveldens diskusjonstema blant danseskoledeltakere – og da blir det nok sving i serken. Avslutter lett turen på appen. 13 minutter og 52 kroner!!! – for ca 3-4 km.

Oppsummert: det var en snedden opplevelse og grei måte å komme seg frem på. Dyrt og ikke verdt det – tenker jeg – men for de som allikevel kaster penger ut av vinduene ved å lease alt mulig så er dette helt sikkert greit.

Jeg har flere ganger latt meg irritere av henslengte sparkesykler. Det gjør jeg fortsatt men leie, leasing, utlån og abonnement velges mer og mer og da må vi også akseptere ulempene ved at ingen har eierskap og forlater en sparkesykkel midt i en setning. Det er bare slik det har blitt – live with it!