Det var en gang en maur som vandra rundt i ørkenen, så kom den til en oase. Mauren blei selvfølgelig glad, for den var temmelig tørst. Men da den kom heilt bort til oasen, spratt en elefant foran mauren og blokkerte veien.
– Du kanke drikke her, din mini! Stikk av ellers driter jeg på deg!, sa elefanten, ikke helt med den høflige tonen.
Men mauren var ikke redd elefanten, så den gikk bare forbi og bort til vannet, før den sa: – Er ikke noe redd deg, så.
– Nei, nei. Det var jo synd, sa elefanten og dreit en diger møkkahaug over mauren. Etter en lang stund greide mauren å kravle seg ut av den rykende møkka.
– Æsj, og så midt i øyet da! ropte mauren.