Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne. Så gikk starten. Ingen av tilskuerne trodde virkelig på at froskeungene skulle klare å nå toppen av tårnet. Man hørte derfor uttalelser som: «Åh så krevende ! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem» eller «Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er altfor høyt».
Froskeungene begynte å avbryte en etter en. Folkemengden fortsatte å rope «Det er altfor krevende ! ingen vil klare det» Flere og flere froskeunger ble trøtte og gav opp – bortsett fra en som raskt klatret høyere. Han ville rett og slett ikke gi opp.
Til slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen – unntatt den ene frosken , som etter stor innsats nådde toppen som den eneste. Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd – og virkelig nådde målet ! Da viste det seg at vinneren var DØV !
Og lærdommen av denne fortellingen er :
Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister fordi de tar fra deg dine vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte.
Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger.
Vær alltid positiv !
Vær rett og slett døv når noen sier til deg at du ikke kan gjennomføre dine drømmer !
Hver spiller skal ha med sitt eget utstyr, vanligvis en kølle og to baller.
Spill på banen må godkjennes av eieren av hullet.
I motsetning til utendørsgolf, skal man forsøke å få kølla i hullet og holde ballene utenfor.
For å få et så effektivt spill som mulig, bør køllas ha et stivt skaft. Eieren av banen forbeholder seg retten til å undersøke køllas stivhet og kvalitet innen spillet begynner.
Eieren av banen har rett til å begrense køllas lengde for å unngå skader.
Poenget med spillet er å støte så mange ganger som mulig, til eieren av banen er fornøyd og spillet er fullbyrdet. Mislykkes man med dette, kan man nektes videre adgang til spill på banen.
Det anses som dårlig oppførsel å spille hullet med en gang man har kommet på banen. De mer rutinerte spillerne tar seg tid til å beundre banen, med spesiell oppmerksomhet på terrengets kupering og formasjoner.
Spillerne advares mot å nevne navn på andre baner de har spilt på, eller som de regelmessig spiller på, for eieren av den aktuelle banen. Sinte baneeiere har ofte ved slike anledninger skadet spillernes utstyr.
Spillere anbefales å ha for hånden regntøy for sikkerhets skyld.
Spillere bør forsikre seg mot at deres match er ordentlig bestilt, spesielt når en ny bane spilles for første gang. Spillere har blitt forbannet når de oppdager en annen spiller på den banen de betrakter som sin egen.
Spillere bør ikke ta for gitt at banen alltid er tilgjengelig for spill. Visse spillere føler seg brydd når de oppdager at banen for øyeblikket er under rehabilitering. Spillere rådes til å være ekstra taktfulle i denne situasjonen. Mer avanserte spillere finner alternative spillemåter når dette skjer. Å forlate banen anses ikke å være klokt.
Spillere rådes til å be om tillatelse fra baneeieren før han forsøker seg på det bakre niende hullet.
Langsomt spill oppmuntres, men spillere bør være forberedt på å fortsette i et raskere tempo i hvert fall tidvis om baneeieren ønsker dette.
Det oppfattes som en enestående prestasjon å spille samme hull flere ganger under en match.
Jeg hadde 12 flasker whisky i kjelleren min. Imidlertid var ikke min kone særlig fornøyd med dette store spritlager, og en dag ga hun meg klar beskjed om å helle alt i vasken.
Fordi jeg ikke torde å si henne imot, måtte jeg smått om senn begynne dette triste arbeidet.
Jeg tok av korken på den første flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av ett glass som jeg drakk selv.
Så tok jeg av korken på den andre flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av ett glass som jeg drakk selv.
Deretter tok jeg av korken på den tredje flasken, tømte ut ett glass og drakk resten. Så tok jeg av korken på den fjerde flasken, tømte flasken i glasset som jeg så drakk.
Etter dette tok jeg korken av det neste glasset, tømte korken i flasken og drakk av glasset.
Deretter tok jeg korken av flasken, helte vasken på flasken og satte korken på flasken med glasset og tømte whiskyen på flasken.
Da alle flaskene var tomme, støttet jeg huset med den ene hånden, mens jeg regnet flasker, korker og glass med den andre.
Det ble nøyaktig 29.
For å være riktig sikker talte jeg de en gang til.
Igjen ble det 74.
Da huset passerte forbi, talte jeg alt om igjen, og tilslutt alle husene, flaskene samt vaskene med unntak av en kork som jeg tømte i huset og drakk av.
NEW YORK – Idaho resident Kathy Evans brought humiliation to her friends and family when she set a new standard with her appearance on the popular TV show, ‘Who Wants To Be A Millionaire.’
It seems that Evans, a 32-year-old wife and mother of two, got stuck on the first question, and proceeded to make what fans of the show are dubbing ‘the absolute worst use of lifelines ever.’
After being introduced to the show’s host Meredith Vieira, Evans assured her that she was ready to play, whereupon she was posed with an extremely easy $100 question. The question was: ‘Which of the following is the largest?’ A) A Peanut B) An Elephant C) The Moon D) Hey, who you calling large? Immediately Mrs. Evans was struck with an all consuming panic as she realized that this was a question to which she did not readily know the answer.
‘Hmm, oh boy, that’s a toughie,’ said Evans, as Vieira did her level best to hide her disbelief and disgust. ‘I mean, I’m sure I’ve heard of some of these things before, but I have no idea how large they would be.’ Evans made the decision to use the first of her three lifelines, the 50/50. Answers A and D were removed, leaving her to decide which was bigger, an elephant or the moon. However, faced with an incredibly easy question, Evans still remained unsure.
‘Oh! It removed the two I was leaning towards!’ exclaimed Evans. ‘Darn. I think I better phone a friend.’ Using the second of her two lifelines on the first question, Mrs. Evans asked to be connected with her friend Betsy, who is an office assistant. ‘Hi Betsy! How are you? This is Kathy! I’m on TV!’ said Evans, wasting the first seven seconds of her call. ‘Ok, I got an important question. Which of the following is the largest? B, an elephant, or C, the moon. 15 seconds hun.’ Betsy quickly replied that the answer was C, the moon. Evans proceeded to argue with her friend for the remaining ten seconds. ‘Come on Betsy, are you sure?’ said Evans. ‘How sure are you? Puh, that can’t be it.’ To everyone’s astonishment, the moronic Evans declined to take her friend’s advice and pick ‘The Moon.’ ‘I just don’t know if I can trust Betsy. She’s not all that bright. So I think I’d like to ask the audience,’ said Evans.
Asked to vote on the correct answer, the audience returned 98% in favor of answer C, ‘The Moon.’ Having used up all her lifelines, Evans then made the dumbest choice of her life. ‘Wow, seems like everybody is against what I’m thinking,’ said the too-stupid-to-live Evans. ‘But you know, sometimes you just got to go with your gut. So, let’s see. For which is larger, an elephant or the moon, I’m going to have to go with B, an elephant. Final answer.’
Evans sat before the dumbfounded audience, the only one waiting with bated breath, and was told that she was wrong, and that the answer was in fact, C, ‘The Moon.’
The next participant struggles to get George W Bush’s first name correct. You never know, the answer might just be straigth out up in your face.
