I forbindelse med 80 års markeringen 9. april 2020 så tok jeg meg tid til å samle litt informasjon om 9. april 1940 og primært om hvordan denne dagen fortonte seg i Stavanger området og Stavanger by. Men begynnelsen var naturligvis i Oslofjorden.
Oslofjorden
Marinen hadde leid inn en hvalbåt som het «Pol III» hvor marineoffiser Leif Welding Olsen som sjef ombord og noe før midnatt 8. april oppdager de krigsskip uten lanterner i ytre Oslofjord. Klokken 2310 varsler «Pol III» Rauøy fort med raketter før de selv går mot båtene som viste seg å være den tyske invasjonsflåten. «Pol III» ble skutt i brann og mannskapet havnet i sjøen. Leif Welding Olsen var da så alvorlig skadet at han aldri kom seg ombord i lettbåten og druknet. Leif Welding Olsen ble dermed første nordmann som falt under invasjonen av Norge.
Skipene passerer Oslofjord festning på vei nordover uten å stoppe for varselskudd. Dette får de beskjed om på Oscarsborg. Da vurderer Oberst Birger Eriksen situasjonen og gir beskjed om at det skal skytes med skarpt uten varsel.
Blücher blir senket, invasjon av Oslo blir forsinket et døgn og Kongen kommer seg nordover. Dyktige folk som gjør jobben sin er alltid viktig. Eriksen var det den dagen.
Det blir naturligvis ikke glemt.
Visst fanden skal der skytes med skarpt. Enten blir jeg stilt for krigsrett eller så blir jeg behandlet som krigshelt. Fyr!
Birger Eriksen, 9. april 1940, kl 04:21
Stavanger
9. april 1940 kl 0030 ble politimester i Stavanger Ola Kvalsund oppringt med beskjed «Rauer og Bolærne i kamp». Det var fremdeles usikkert hvem som angrep Norge. Den store saken i media 8. april var nemlig at engelskmennene hadde brutt norsk nøytralitet ved å legge ut miner utenfor norskekysten. Samtidig hadde det kommet meldinger om mange tyske skip på vei ut i Skagerak.
Politimester Kvalsund tenkte at det kunne være engelske tropper og skip som angrep Norge, like godt som tyske. Han ringte da videre og mobiliserte hele politikorpset, alle avdelinger i luftvernet og brannsjef Juell som gav beskjeden videre og mobiliserte. Direktør for det kommunale elektrisitetsverk Holdt-Aanesen ble beordret til å slukke all gatebelysning.
9. april Kl 0300 lå Stavanger helt mørk og det skulle gå 5 år før gatelysene kom på.
Militære og sivile ble mobilisert og de som bodde langs Madlaveien ble vekket kl 0400 av mengder av lastebiler og busser som var på vei til de militære anlegg. Ved 4-5 tiden besatte norske soldater Tastaveden. Nøytralitetsvakten med 800 mann ble flyttet fra Madlamoen mot Sandnes .
Den norske torpedojageren «Æger» hadde allerede om kvelden 8. april gått til aksjon mot det tyske lasteskipet «Roda» som lå ved Ulsnes. Mistanken var at «Roda» var lastet med noe annet enn bare koks, fordi man synes at skipet lå så dypt i vannet. «Roda» nektet å flytte seg til Riska. Det resulterte etterhvert til at « Æger» skjøt 25 skudd mot «Roda» om morgenen 9. april. Mannskapet på «Roda» fikk gitt beskjed videre om hjelp og reddet seg på land på Hundvåg.
Det var morgenskodde over Stavanger og etterhvert kretset det spredte fly av ukjent nasjonalitet over byen. Stavanger Aftenblad rapporterte at politimester Kvalsund hadde uttalt før kl 0600 at «de som vil reise ut må gjerne det» men det var intet påbud om evakuering.
Kl. 0655 er det protokollført i politiets vaktjournal «politiinspektøren melder muntlig at der er kommet ordre om at nordmennene skal gjøre minst mulig motstand. Motstanden skal bare markeres». Dette kom til å prege dagen.
Kl 0800: det ble meldt om skyting på Sola, Stavanger Radio falt ut og så gikk luftvernsirenene over hele Stavanger for første gang, samtidig som tyske fly kom lavt over hustakene. Alle busser og biler stanset. Folk fulgte med flyene som kom rett over hodet på dem. Luftvernskyts gjorde det de kunne. Med flyene rett over og flyalarmen fremdeles på for fullt, så samles folk i sentrum på torget og ved kaiene. Politiet jobbet iherdig for å få folk bort, men klarte det ikke. Et fly kom plustelig ned og slapp 6 bomber over husene i Strandgaten. Ingen mennesker døde.
11 tyske fly ble sendt inn i et massivt angrep mot «Æger» og kl 1000 kom det meldinger om at «Æger» var senket etter en fulltreffer midtskips. 8 av mannskapet omkom, og overlevende tok seg i land på Hundvåg. Ryktene om disse blodige hendelsene gav folk i byen et støkk. 3 tyske fly ble skutt ned i den heftige skuddvekslingen med «Æger». «Æger» ble Norges første tap under angrepet på Norge. «Roda» sank senere og det viste seg at den var lastet med mye militært utstyr.
Flyalarmen sluttet kl 0900 og da hadde de tyske flyene også sluppet ut flygeblader med engelsk tekst som blant annet sa at all inn- og utseiling fra Stavanger havn var forbudt og at alle fartøy som forsøkte å dra inn eller ut fra havnen, ville bli utsatt for «danger of immediate destruction». Dermed ble all trafikk på havnen lammet, selv de som bare skulle til/fra Buøy. I tillegg er all tog og biltrafikk ikke mulig sørover gjennom Egersund ettersom byen der er allerede rapportert beleiret.
Alle skolene var stengt i Stavanger, da skolebestyrerne hadde fått beskjed om natten og formidlet dette videre. Folk startet å evakuere ut av byen og det var tett trafikk i formiddagstimene.
Båtene i havnen ble fyllt opp med folk selv om båtene ikke kunne gå i frykt for å bli senket. Da de skadde fra «Æger» kom inn til Skagenkaien skapte det stor oppstandelse og politiet måtte sperre området for å stoppe de mange hundre som stimlet sammen, og sikre at skadde og døde fra «Æger» kunne transporteres videre.
Kl 1000 fikk politiet melding om klage om at det var mange tyske sjøfolk som var til besvær på Hundvåg. Dette var 40 mann fra «Roda» som hadde reddet seg i land på Hundvåg, og de hadde fått med seg brennevin, og flere drakk seg overstadig beruset. Politiet tok derfor tollbåten over sammen med den tyske konsulatsekretær Matthy og de arresterte 40 tyskere for overtredelse av løsgjengerlovens §19 som omtaler straff for den som i beruset tilstand forstyrrer orden og trafikk! På vei tilbake til byen slepte tollbåten 2 båter med tyskerne fra «Roda» men da de kom til byen frigav politiet alle tyskerne etter samtaler med sine overordnede.
I løpet formiddagen kom det også fallskjermsoldater på Sola flyplass. Flyplassen ble tatt etter kamp, og så landet mange fly i en konstant strøm.
Kl 1100 ble det meldt at tyske soldater hadde tatt over hele Sola flyplass.
Kl 1200 ble det meldt om tyske soldater på marsj fra Sola mot byen, og at de var kommet til Madla.
Litt etter kl 1230 ble tyske tropper observert ved Dreyers eiendom vis a vis Saniteten på Maldeveien, hvor de sto og diskuterte bykart.
Kl 1300 ble 12-14 tyske soldater observert i marsj mot sentrum og ikke lenge etterpå kom de marsjerende til Breiavannet. De måtte stoppe ved posthuset fordi det var så mange folk som hindret utsyn og oversikt. Tyskerne var redd for å marsjere videre. Politiet kom imidlertid til og forsøkte å få folk til å flytte seg. Etter kort tid kom det politiforsterkninger som fikk folk til å flytte seg slik at den tyske troppen kunne marsjere videre. Like etter kommer tysk Oberleutant inn på postkontoret og melder at postgården er besatt av tyskere. Deretter fulgte flere mindre tyske tropper som i tur og orden tok over radio, post, telegraf, telefon, jernbane, gassverk.
Kl 1330 kom en tropp på ca 60 mann til politistasjonen og tok over.
Kl 1400 var byen lagt under tysk militærkontroll uten et eneste skudd eller tap av liv.
Kort etter kl 1500 satt fylkesmann John Norem og ordfører L.W. Hansen og varaordfører Ole Bergensen i formanskapslokalet og sjefen for den tyske okkupasjonstroppene, oberst von Beeren, med sine offiserer kom inn i lokalet. Tyskerne la fra seg alle våpen før de gikk inn, og det var en større mengde våpen og håndgranater – som naturligvis gjorde samtalene enda mer trykkende. Møtet varte i flere timer.
Kl 1800 ble alle cafeer og forretninger beordret stengt.
Kl 1900 ble det kunngjort totalt portforbud. Kl 19-20 kom tre svære tyske fartøy inn og la seg ved Skagen- og Strandkaien, troppene gikk i land og lossingen startet. Tyske kommandorop høres i hele byen gjennom natten. Til tross for portforbud klarte fylkesmann Norem å samle noen ledende personer i sitt hjem på Munkehagen, for å diskutere situasjon. Der var blant andre ordfører L.W.Hansen og finansrådmann B.C.Middelthon. Quisling kom med sin tale og proklamasjon på Oslo radio kl 1930 og igjen kl 2200.
Tirsdag 9. april 1940 – den tyngste kvelden i Stavanger sin 800 årige historie.