Dyrdal

Min slekt kommer hovedsaklig fra vestlandet og Hordaland. Min mor's familie kommer fra Austevoll som er sør-vest av Bergen, og min far's familie kommer fra områdene vest for Bergen til Voss.

Familienavnet Dyrdal kommer fra en liten gård hvor min oldefar bodde med familien sin fra 10. mai 1870 og som han solgte 27. juni 1905.

Det er mange familier som heter Dyrdal men mine foreldre, min bror og hans familie, mine barn og meg selv, er de eneste nålevende med Dyrdal navnet fra vår slekt og forfedre. Andre personer som heter Dyrdal er ikke direkte i slekt med oss men det kan naturligvis være andre felles forfedre.

Kartene viser hvor Dyrdal gården befinner seg på nordsiden av Austfjorden i Lindås nord for Bergen.

Dyrdal er ca 55 kilometres nord for Bergen, og ca. 50 minutt kjøretur i en fornuftig bil.

Om Dyrdal – navnet, plassen og gårdene

dyrdal

Dyrdal har navnet sitt etter rådyr som befant seg i denne dalen mellom fjellene på nordsiden av Austfjorden. Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter opp gjennom historien og noen av dem er: 1522 – Dewerdall, 1563 – Dyrdall og endelig 1723 – Dyrdal.

Gårdene i Dyrdal befinner seg nord i dalen ved siden av en liten elv som kommer ned mot fjorden mellom Skår og Andås nede i ein kupeforma dal i Lindås. Fjellene er høye og bratte. Vinden fra fjellene blir sterkere etterhvert som den passerer gjennom dalen og kunne i noen tilfeller resultere i høy sjø og store bølger på fjorden. I tillegg kunne vinden fra øst være sterk og farlig. 

Dyrdal var uten vei og hadde ingen sikker havn. Kastevindane fra de høye fjella rundt var farlige for sjøfarande. Naust lå derfor langt oppe på land, og båtene som de hadde ble dratt opp. Sagnet forteller om et helt reisefølge som ble tatt av en slik kastevind. Mange omkom.

Den gang båter var den eneste måten å transportere folk og gods - kunne det gjerne være at de som bodde i Dyrdal måtte vente i flere dager for at østavinden skulle løye. Hvis ikke så kunne de gjerne riskiere livene sine i forsøk på å gå ut i båt. Vanligvis gikk det bra men det er nevnt flere alvorlige ulykker med døden til følge som skyldes vindene og sjøgangen på sjøen utenfor Dyrdal.

De første bosettningene i Dyrdal kom 1522, og det var den eneste gården i Austfjorden som betalte leie i 1567. Etter Svartedauen bygde folkene som bodde i Dyrdal opp igjen gården ganske fort, hvis den i det hele tatt ble forlatt under svaretdauden (som så mange andre gårder).

Dyrdal hørte Munkelivs Klostergods og i 1660 ble Dyrdal del av den rike Smith-familens’s eiendom. Senere ble gårdene solgt videre til andre personer. Det var kun en gård i Dyrdal frem til 1660. I 1660 ble Dyrdal delt opp i to bruk og var slik frem til ca 1750. Fra ca 1750 til 1830 var det bare et bruk igjen i Dyrdal, men så fra 1844 og frem til idag er det fire bruk i Dyrdal.

Dyrdal var einbølt frem til ca 1620, da ble gården delt mellom to brukere. Denne delingen holdt seg fram til 1700-tallet. Fra da og frem til 1830 var det på nytt bare et bruk på Dyrdal, som igjen ble delt i 1830. Fra 1844 har det vært 4 bruk på Dyrdal. Bruk nummer 2 ble utskilt i 1830, skyld 9 mrk den 10.5.1870. 

Steffen Anderson fikk skøyte på Dyrdal fra faren Anders Johnson Skår den 18.6.1895 for kr. 1200,- og kår til foreldrene. Han solgte gården i Dyrdal til Lauritz Herløysund for kr. 1600,- den 27.6.1905.

Kilde: Bygdebok for Lindås by Martin Toft – 1981